Ikke et pip!
Historien om nebbet som forsvant
Fra og med 11. januar og frem til 8. februar 2019 vil vi hver fredag legge ut et nytt kapittel i en sammenhengende høytlesingshistorie i Leseskogen.
Historien skrives av Neha Naveen, og andre kapittel kan leses under.
Kapittel 2: NYE SPOR
Nebbet til svarttrosten Merula er borte. Er det en av middagsgjestene som har tatt det? Merula og hennes gode nabo ekornet Sciurus tror det. De andre gjestene var haren Lepus, ugla Bubo, flaggermusa Chiro, pinnsvinet Erina og beveren Castor.
I første kapittel besøkte Merula og Sciurus haren Lepus. Merula tror ikke Lepus har tatt nebbet. Hvem av de andre er tyven? Merula må finne nebbet sitt. Hun skal holde sin første konsert på lørdag. Det er bare fire dager til!
—
Sola står sakte opp over treet til Merula og Sciurus.
– Det kan se ut som en vakker dag, tenker Merula.
Hun hopper ut av senga og strekker ut vingene. En så vakker dag fortjener favorittsangen hennes!
– Skvæææ skvææ skvææ skvææ!
Det høres ikke ut som ”Alle fugler små de er”.
Å, jeg glemte at jeg ikke har nebbet, tenker hun. Men Merula blir ikke trist, hun blir litt sint i stedet. For i går fant hun en nål i sengen, og da er hun et skritt nærmere å finne ut av hvem som har tatt nebbet.
Hun putter nåla i sekken og flakser til Sciurus, som bor noen greiner nedenfor Merula i samme tre.
Sciurus står midt i en hel haug med puter han har tatt ut av sofaen.
– Lager du puteborg? spør Merula.
– God morgen, Merula! Nei, jeg leter etter noe, svarer Sciurus.
– Hva da? spør Merula.
– Det er litt av problemet. Nå har jeg lett så lenge at jeg ikke lenger husker hva det var jeg skulle finne, sier Sciurus.
Merula prøver å ikke le av at Sciurus er litt surrete.
– Det får vente, sier Sciurus – Det er viktigere å finne nebbet ditt!
Merula kjenner hun er heldig som har en sånn venn.
Så kommer hun på nålen.
– Sciurus! I går fant jeg en nål i senga! Kan det være et spor, tror du?
Sciurus klør seg på magen mens han ser på nålen.
– Ja, et spor! Den nåla ser innmari kjent ut. Har du sett den før?
Merula rister på hodet.
– Jeg tror ikke jeg har sett den før, men jeg syns også den ser kjent ut.
Sciurus legger nåla tilbake i sekken til Merula.
– Vi trenger litt hjelp. La oss dra til Chiro! foreslår Sciurus.
På vei til Chiros hule snakker Sciurus og Merula om hva det var Sciurus lette etter.
– Jeg tror det er noe jeg bruker ofte, sier Sciurus.
Merula prøver å komme på hva Sciurus bruker ofte.
– Var det den tingen du kanskje hadde glemt igjen hos meg? Du sa du glemte noe, men så begynte vi å snakke om det forsvunnede nebbet.
– Det kan hende! Jeg kommer nok på det etter hvert, sukker Sciurus.
Fremme i hulen tar Merula frem lommelykta. Det er mørkt inne hos Chiro og det drypper fra taket.
– Hallo? Chiro? Er du her? roper Sciurus.
– Hei, hører de Chiro svare.
De hører han gjespe, men de ser han fortsatt ikke.
– Hvor er du, Chiro? spør Merula.
– Jeg henger her oppe, vel! sier Chiro.
Med lommelykta lyser de opp i taket til hula. Der oppe ser de Chiro henge opp ned. Chiro strekker ut vingene før han slipper seg fra taket og flakser ned til Sciurus og Merula.
– Hei Sciurus og… og… hm. Du virker veldig kjent, sier Chiro og ser nøye på Merula.
– Merula!
Merula smiler så godt hun kan uten nebbet. Det er så fint å bli kjent igjen.
– Hvor er nebbet ditt?
Sciurus tar tak i Chiros vinge.
– Det er derfor vi er her, Chiro. Noen har tatt nebbet. Hvor var du etter middagen i forgårs?
Chiro ser seg rundt om i hulen og prøver å huske.
– Å, ja. Deres middag, min frokost. – Da fløy jeg rundt for å finne solbrillene mine. De jeg må bruke hvis jeg skal ut i sollys. De ble borte for noen dager siden. Faktisk samme dag som jeg var hos deg, Merula.
Sciurus går frem og tilbake.
– Uuuææææ!
Merula lyser på Sciurus som har falt i mørket.
– Jeg tror ikke du skal virre omkring i hulen, Sciurus.
Sciurus børster av seg jord og nikker.
Da kommer Merula på sporet hun fant i senga, og drar frem nåla fra sekken.
– Kjenner du igjen denne nåla, Chiro?
Chiro tar nåla og nikker.
– Dette er ikke en nål. Dette er jo en av piggene til Erina!
Alle tre går ut av hulen, for Sciurus vil se nærmere på piggen i dagslys.
– Du har rett, Chiro! Det er piggen til Erina. Så hun kom om natten, stjal nebbet og mistet en pigg.
Merula setter seg på en stein. Merula og Erina har jo vært venner siden barnehagen!
Chiro holder den ene vingen foran øynene.
– Jeg liker ikke dette lyset uten solbrillene mine, sier Chiro. – Jeg så Erina gå hjem til seg selv etter middagen, Merula. Men da jeg lette etter solbrillene mine så jeg noen luske utenfor huset hennes.
– Hvem da? spør Sciurus.
– Det så jeg ikke, svarer Chiro. – Skyggen var så rask. Men kanskje han stjal piggen fra Erina?
Merula flyr opp så hun står på steinen.
– Fant du brillene dine, Chiro?
Chiro rister trist på hodet.
– Da har kanskje skyggen stjålet brillene til Chiro også, sier Merula til Sciurus.
Sciurus går frem og tilbake igjen.
– Det har du jammen meg rett i, Merula. Vi trenger flere spor! Så i morgen går vi til Erina.
– Er vi ferdig nå? spør Chiro. – Jeg vil gjerne sove videre, men jeg skal se etter skyggen i natt!
– Takk for hjelpen, sier Merula og Sciurus i kor, før de rusler hjemover.
De er nesten fremme ved treet da de hører noen skrike bak dem.
– Stopp tyven! STOPP TYVEN!
Når de snur seg, ser de kaninen Lepus hoppe raskt mot dem.
– Hvilken tyv? spør Merula.
Lepus ser strengt på dem og legger armene i kryss.
– Dere kom til meg i går og spurte hva jeg gjorde etter middagen hos Merula. Men så er det han som har stjålet hoppestaven min! sier Lepus og peker på Sciurus.
Sciurus ser forvirret på Lepus og Merula.
– Er det jeg som er tyven? spør Sciurus.
– Det må du være, sier Lepus.
– For på gulvet der hoppestaven min står var det masse nøtteskall! Og alle vet at du elsker nøtter.
Sciurus nikker.
– Ja, det er sant. Jeg elsker nøtter. Alle typer. Peanøtter, cashewnøtter, påskenøtter. Men jeg har ikke stjålet hoppestaven. Faktisk har jeg ikke spist nøtter siden middagen hos Merula. Det var sist jeg hadde nøtteknekkeren min. Faktisk så lette jeg etter den i dag. Det var den jeg glemte hos deg, Merula.
– Så du er tyven, Merula? spør Lepus.
Merula rister så hardt på hodet at hele kroppen rister.
– Nei! Jeg har jo ikke stjålet mitt eget nebb!
Merula blir så sint at hun flyr rett hjem. Kanskje hun må finne tyven selv?
Da Merula lander, ser hun at noen pinner har falt ut av redet. Hun hopper litt nærmere og ser at pinnene ikke er fra redet hennes.
Disse pinnene er gnagd i hver sin ende, og barken er spist opp. Hvem sine pinner kan dette være?
—
Hva tror dere vil skje videre?
Takk til alle elever og skoleklasser som har kommet med forslag til hva som skal skje i neste kapittel. Forfatteren har latt seg inspirere av ideene hun har mottatt, og hun har nå skrevet et nytt kapittel i historien. Les tredje kapittel her.
Les mer om Neha Naveen her
Se tegninger her