Ikke et pip!
Historien om nebbet som forsvant
Fra og med 11. januar og frem til 8. februar 2019 vil vi hver fredag legge ut et nytt kapittel i en sammenhengende høytlesingshistorie i Leseskogen.
Historien skrives av Neha Naveen, og tredje kapittel kan leses under.
Kapittel 3: HVEM ER TYVEN?
Nebbet til svarttrosten Merula er borte. Er det en av middagsgjestene som har tatt det? Merula og hennes gode nabo ekornet Sciurus tror det. De andre gjestene var haren Lepus, ugla Bubo, flaggermusa Chiro, pinnsvinet Erina og beveren Castor.
I første og andre kapittel besøkte Merula og Sciurus haren Lepus og flaggermusa Chiro. Merula tror verken Lepus eller Chiro har tatt nebbet. Merula fant også et spor i sengen sin: En av piggene til pinnsvinet Erina! Merula tror Erina er tyven, men Chiro hadde sett noen luske utenfor hos pinnsvinet. Hvem var skyggen?
—
Merula står sakte opp av sengen sin i dag. Hun har sovet dårlig.
Det er vanskelig å få sove når det finnes en tyv i skogen deres.
Og en skikkelig lur tyv også. For selv om de har spor, er alle like usikre på hvem tyven er. Lepus foreslo til og med at det er Merula selv som er tyven!
Merula bruker lang tid på å spise grøten sin til frokost. Selv om hun har dårlig tid. Det er bare tre dager til konserten hennes, og hun har fortsatt ikke funnet nebbet sitt. Kanskje hun må avlyse konserten?
Merula er like ved å gråte av tanken på å avlyse da det banker forsiktig på døra.
– Kan jeg komme inn? roper Sciurus fra den andre siden av døra.
– Ja da, Sciurus. Kom inn. Vil du ha grøt?
Sciurus takker ja til en skål med grøt og snakker mens han spiser.
– Jeg har bare nøtter hjemme, og uten nøtteknekkeren får jeg ikke spist dem. Så jeg er skikkelig sulten. Og så savner jeg nøtteknekkeren min.
– Jeg savner nebbet mitt, sier Merula.
– Ja, det er mye verre å miste nebbet sitt, sier Sciurus.
Etter at all grøten er spist opp, går de til Erina.
Hvorfor lå en av piggene hennes i sengen til Merula? Var det Erina eller skyggen som flaggermusa Chiro så som hadde lagt den der?
Erina bor i en stor sort støvel. På veien dit ramser Sciurus opp alle tingene som de vet er blitt borte: Nebbet til Merula, nøtteknekkeren til Sciurus, solbrillene til Chiro og hoppestaven til Lepus.
Hvem er det som trenger disse tingene? Det må i alle fall være noen som liker å stjele.
Når de kommer frem til Erina, banker Merula på døra til støvelen. Det tar litt tid før Erina åpner døren og gjesper.
– Hei dere. Så tidlig dere kommer på besøk?
Verken Merula eller Sciurus sier at det er langt utpå ettermiddagen, fordi de vet at Erina liker å sove lenge om morgenen. Erina slipper dem inn i støvelen med øynene igjen. Men så gnir hun seg i øynene og åpner dem.
Da hun ser Merula, sperrer hun opp øynene.
– Ne-, ne-, ne-, nebb? sier Erina.
– Ja, sier Sciurus. – Nebbet til Merula er borte.
– Noen har stjålet det, sier Merula. – Og et av sporene vi har til tyven er denne piggen! sier Merula og viser frem piggen.
– Men den er jo min! roper Erina forskrekket.
Sciurus står opp og slår i bordet, så både Erina og Merula skvetter.
– HAR DU STJÅLET NEBBET, ERINA? roper Sciurus.
– Hva? Jeg? Nei! Det har jeg ikke! svarer Erina.
– Ok, sier Sciurus og setter seg ned igjen.
Erina tar en slurk av teen Erina har laget til dem.
– Har du sett noe mistenkelig, Erina? Chiro sa at han hadde sett en skygge utenfor huset ditt.
– Jeg har ikke sett noen skygge, svarer Erina. – Men dagen etter middagen hos deg var vinduet mitt åpent. Jeg hadde lukket det dagen før. Og da jeg gredde piggene mine, kjentes det som om noe var annerledes. Som om jeg hadde færre pigger.
Sciurus nikker alvorlig før han sakte tar en slurk av teen. SLUUUURP. Så nikker han igjen. Og tar en slurk til. SLUUUUURP.
– Dette er en veldig god te, Erina.
– Takk, sier Erina.
– Men jeg tror vi skal gå ut og se om vi finner noen spor utenfor vinduet ditt. For jeg tror tyven har vært her og stjålet noen av piggene dine.
Alle tre går ut av det sorte gummistøvel-huset, og rundt til vinduet. Det er ingen dyrespor der, bare små rundinger i jorda. Men så ser Merula det: Pinnene.
– Se på disse pinnene, sier Merula!
– Pinner er ikke spor, sier Sciurus. Vi bor i en skog! Det er pinner overalt!
– Men dette er spesielle pinner. De er gnagd på, i begge ender. Og i går fant jeg sånne utenfor redet mitt! sier Merula.
– Hvorfor sa du ikke det med en gang? spør Sciurus, selv om Merula hadde sagt det med en gang.
Sciurus ser nøye på pinnene. Og lukter litt på en av dem. Så tygger han litt på den.
– Nei, ser ut som og smaker som en helt vanlig pinne, sier Sciurus
Men Erina plukker opp en annen pinne. Hun lukter på pinnen, hun også. Og så ser hun nærmere på begge sidene som det er gnagd på.
– Har dere aldri vært på besøk hos Castor? Dette er jo helt klart beverpinner! Hele hytta hans er jo bygd med sånne pinner!
– Ja, det var det jeg sa, sier Sciurus. – Helt vanlige beverpinner. Som hos Castor.
Merula rister på hodet. Kanskje er ikke Sciurus verdens beste detektiv. Men han er fortsatt en kjempegod venn som vil hjelpe. Og Merula tror at Castor også vil det. Om han ikke er tyven
– Da må vi snakke med Castor! sier Merula.
– Ja, han bor helt nede ved elva, sier Erina.
– Vi får dra dit i morgen. Nå må vi hjem og spise litt middag, sier Sciurus.
På vei hjem til treet sitt passerer de hulen til Chiro. Der ser Merula og Sciurus de samme små rundingene i gjørma utenfor hulen.
De ser også de samme rundingene rundt treet hvor Lepus bor. Der er det skikkelig mange av dem. Når de kommer til deres eget tre, går de en runde rundt stammen. Og sannelig er det små rundinger i bakken der også.
– Dette må være spor etter tyven! sier Sciurus.
– Men dette ser ikke ut som dyrespor? sier Merula.
– Tyven må ha brukt et eller annet for å komme seg rundt treet. Jeg tror jeg vet hva det er! Bare tenk på alt som har blitt stjålet, sier Sciurus.
– Vet du? spør Merula.
—
Les mer om Neha Naveen her
Se tegninger her