Ikke et pip!
Historien om nebbet som forsvant
Fra og med 11. januar og frem til 8. februar 2019 vil vi hver fredag legge ut et nytt kapittel i en sammenhengende høytlesingshistorie i Leseskogen.
Historien skrives av Neha Naveen, og fjerde kapittel kan leses under.
Nebbet til svarttrosten Merula er borte. Er det en av middagsgjestene som har tatt det? Gjestene var haren Lepus, ugla Bubo, flaggermusa Chiro, pinnsvinet Erina og beveren Castor.
I første og andre kapittel besøkte Merula og Sciurus haren Lepus og flaggermusa Chiro. I tredje kapittel tok de to gode naboene turen til pinnsvinet Erina. Ingen av dem viste seg å være tyven. De fant ut at flere viktige ting er borte: En nøtteknekker, et par solbriller, en hoppestokk og noen pinnsvinpigger. Det siste som skjedde i forrige kapittel var at Merula fant flere spor: beverpinner og noen mystiske rundinger på bakken. Hva kan de små rundingene være?
Kapittel 4: BEVERPINNER
Merula ligger våken og venter på at alarmen på klokken hennes skal ringe.
Tenk om vi ikke finner nebbet, tenker Merula. Og hun må synge på konserten uten nebb.
Merula setter seg opp i sengen, og nynner lavt. Mmmmm, mmmm. Kanskje det likevel går an å synge uten nebbet? Hun prøver.
– Laa-laalSKVÆÆÆ.
– Nei, Merula, du kan ikke synge uten nebbet ditt, sier Sciurus idet han hopper inn i redet.
– Jeg vet det, Sciurus. Men konserten er i morgen og vi har ikke funnet nebbet! Bare masse spor.
– Ja, svarer Sciurus, – Men jeg var smart som skjønte at det var spor etter hoppestokken, ikke sant?
Merula nikker. I går utenfor Erinas støvel, og utenfor alle de andre dyrenes hus, hadde de sett små ringer som ikke så ut som fotspor.
– Ja, Sciurus. Du var flink. Men tyven er enda flinkere. Tyven har hoppet rundt på hoppestokken til Lepus for å unngå å etterlate spor vi kan kjenne igjen.
– Kanskje vi finner ut mer hos Castor? Han må forklare hvorfor pinnene hans er spredd utover hele skogen, sier Sciurus fra kjøkkenet der han står og lager smoothies.
Etter at de har drukket opp hver sin smoothie, setter de kursen mot elven. Først passerer de trestammen til Lepus. Han står utenfor og leker med to av barna sine, men hopper bort til dem da de går forbi.
– Har dere funnet ut noe mer? Har dere sett hoppestokken min?
– Vi har noen spor. Vi har faktisk funnet spor etter hoppestokken din overalt, sier Merula.
Hun er litt irritert over at Lepus synes stokken hans er viktigere enn nebbet hennes. Men det er sikkert trist å miste favorittleken sin også.
– Da blir jeg med dere! Kanskje jeg kan hjelpe til? sier Lepus.
Alle tre går videre mot elven. De går forbi hulen til Chiro.
Sciurus foreslår at de skal høre om Chiro har sett noe i løpet av natten. Merula vet at Chiro sover på dagen, så hun sier at de ikke skal forstyrre ham. Før de rekker å bli enige om de skal rope eller ikke, hører de flakselyder fra hulen.
– Hei, alle sammen, sier Chiro, og setter seg i skyggen av et tre. – Har dere funnet ut noe mer? spør han.
– Ja, litt, svarer Sciurus. – Tyven har stjålet fra mange av oss, og siste spor leder til elven og hytta til Castor.
– Beveren Castor? sier Chiro undrende. – Han pleier å være våken om natten som meg.
– Har du sett at han han gjort noe rart? Kanskje han er tyven? sier Merula, selv om bare det å tenke tanken føles rart.
Heldigvis rister Chiro på hodet.
– Nei. De siste nettene har han bare vært ute og spist eller hogget ned trær. Jeg tror ikke han har hatt tid til å være tyv. Men nå ble jeg nysgjerrig. Jeg blir med dere til elven.
Så går alle fire mot elven. Da de passerer støvelen til Erina, kommer også hun løpende ut. Hun så dem alle gå forbi, og ville være med.
Samtidig som Erina hilser på alle sammen hører Merula noen pip fra skogen bak dem. Merula snur seg fort, men ser bare noen blader røre på seg. Som om noen nettopp hoppet gjennom dem.
Merula står helt stille, og lytter etter pipingen. Men så ser hun at alle de andre har nærmet seg elven, og Merula løper etter dem.
Da de kommer frem til elven, er Castor hjemme. Men han er veldig travel.
– Hei, alle sammen, sier Castor da han kommer opp av vannet med en stor gren i munnen.
– Hei, svarer alle tilbake.
– Skal dere noe gøy? Jeg kan ikke være med, dessverre. Jeg må jobbe. Jobbe, jobbe, jobbe.
– Castor! sier Sciurus strengt, sånn at Castor skvetter litt.
– Ja? Hvorfor er du så streng? Jeg har ikke tid til dette. Jeg må jobbe. Jobbe, jobbe, jobbe.
– Ja, vi vet det, sier Sciurus. Men du må fortelle oss hvorfor vi finner pinnene dine overalt i skogen? Og spesielt på steder der tyven har vært!
– Tyven? Har han vært hos dere også? Sier Castor overrasket.
Alle fire nikker og forteller hva de har mistet. Merula savner nebbet sitt, Erina mangler noen av piggene sine, Chiro finner ikke solbrillene sine, Sciurus kan ikke spise nøtter uten nøtteknekkeren sin, og noen har stukket av med hoppestokken til Lepus.
Castor slår hardt med den flate halen sin i bakken. KLASK!
– Det er det verste jeg har hørt! For en sleip tyv. Det er tyven sin skyld at jeg må jobbe så hardt. Da jeg kom hjem etter middagen hos Merula manglet hytta nesten en hel vegg!
– Så tyven har vært hos deg også? sier Sciurus.
– Så ingen av oss er tyven? spør Lepus.
– Da må vi gjøre sånn som vi gjorde hos meg. Vi må gå rundt hele hytta og lete etter spor, sier Erina.
Alle sprer seg omkring Castors enorme hytte. Den er nesten like stor som et menneske-hus. De leter etter spor i en time før de samler seg ved elven igjen.
– Har noen funnet noe som kan hjelpe oss å fange tyven? spør Sciurus.
– Ja, svarer både Chiro og Erina.
Erina har funnet en liten pelsbit som er hvit og brun. Chiro har fløyet litt rundt og funnet en liten kurv med sopp og bær.
– Dette er bra, sier Sciurus!
– Er det nok? spør Merula. – Skjønner du hvem det er, Sciurus?
– Nei, ikke i det hele tatt, sier Sciurus. – Dette er en nøtt jeg ikke klarer å knekke. Så i morgen drar vi til en som vi vet er like smart, om ikke smartere enn denne sleipe tyven.
– Bubo! roper alle i kor.
Hele gjengen tar følge hjem, og går deretter hver til sitt. Til slutt er det bare Merula og Sciurus igjen.
Sciurus smiler og gleder seg til å finne tyven i morgen. Merula håper bare at hun får nebbet sitt tilbake. Hun sier ha det til Sciurus og kjenner at hun er kjempetrøtt.
Hun legger seg i sengen nesten med en gang hun kommer hjem.
Merula er kjempetrøtt, men akkurat idet hun sovner hører hun en lyd. Det er noen der ute som gråter.
Les mer om Neha Naveen her
Se tegninger her