Kamil og den blå steinen
Kapittel 4
De tre vennene løper inn til elgenes sted under trærne.
«Åh! Der er dere!» roper mammaen til Alces.
«Vi var så bekymret! Hva skjedde?»
«Jeg falt i et hull!» sier Ursus. «Alces og Kamil var så flinke!
De hjalp meg opp!»
«Jeg hentet hjelp. Kamil passet på Ursus. Apekattene laget et tau
av lianene og trakk ham opp,» forteller Alces.
Ursus står og smiler til mammaen og pappaen til Alces.
De ser roligere ut nå.
«For en dag dere har hatt!» sier mammaen.
«Og for en dag vi har hatt!» sier pappaen.
«Jeg har aldri vært så bekymret før. Godt å ha dere hjemme igjen!»
«Nå må dere legge dere. Det er sent. Ursus, vil du overnatte her?» spør
mammaen til Alces. Ursus nikker.
«Sov godt, alle tre,» smiler mammaen til Alces.
Hun går og legger seg sammen med pappaen til Alces under et annet tre.
Alces og Ursus legger seg på bakken under treet.
«Jeg er så trøtt. Men jeg skal holde meg våken
sammen med deg, Kamil,» sier Alces.
«Legg deg inntil oss,» sier Ursus «Vi skal passe på deg.»
Kamil legger seg inntil den store pelsen til Ursus,
Han kjenner roen fra kroppen hans.
«Jeg vekker deg hvis du får mareritt,» sier Alces.
Hun legger hodet sitt mot ryggen til Kamil.
«Så snille dere er,» sier Kamil. Han kjenner seg tryggere
sammen med vennene sine, men gruer seg til natten.
«Det er godt å vite at Gulo bare fant på det med trollet.
At det ikke finnes noe troll i skogen,» sier han.
«For en type,» sier Alces. «Du skulle ha spurt meg!
Da hadde jeg fortalt deg at Gulo kan finne på slike ting.
Jeg må snakke alvorlig med Gulo. Det er ikke greit å skremme andre.»
Øynene til Kamil er tunge og vil lukke seg. Han kjemper
for å holde seg våken. Han hører stemmene til Alces og Ursus.
Kamil pleide å høre på stemmene til mammaen og pappaen sin
før han sovnet. Før han begynte å få mareritt
sov han ved siden av mammaen og pappaen sin.
Han sovnet mens han hørte dem snakke sammen.
Men så var han på besøk hos Alces.
Kamil ville gjøre som Alces og de andre elgene.
«Jeg er stor,» sa han til mammaen og pappaen sin da han kom hjem.
«Jeg vil sove under et annet tre, litt lengre ned mot den dype delen
av skogen. Det blåser så fint der,» hadde Kamil sagt.
Og han fikk lov til å sove under et annet tre enn mammaen og pappaen sin.
Men etter at han flyttet dit hadde han følt at det var
litt skummelt å sove så langt borte fra dem.
«Jeg må ha begynt å få mareritt etter at jeg begynte å sove alene,»
tenker Kamil. «Mamma sier det er vanlig blant sjiraffene at alle sover sammen.
Mens pappa sier at blant elgene er det vanlig å sove hver for seg.
Hvem er jeg? Er jeg som elgene? Er jeg som sjiraffene?»
Kamil sukker. Han borrer nesen sin inn mot den varme pelsen til Ursus.
«Nei,» tenker Kamil. «Jeg er en blanding! Jeg er den jeg er.
Kanskje jeg er som mamma og liker å sove sammen med noen?»
«Sov, Kamil, sov,» sier Alces. «Du tenker for mye. Jeg ser det.»
Alces klapper halsen til Kamil forsiktig med nesa si.
Og uten å klare å kjempe imot, har Kamil sovnet.
Alces og Ursus hører at han puster tungt.
«Stakkars Kamil,» sier Alces.»Det må være forferdelig å ha mareritt hver natt.»
«Ja. Han var så modig i dag,» sier Ursus.
«Det var han, og en veldig god venn.»
Kamil kan ikke lenger høre det Alces og Ursus sier.
Han er langt inne i drømmen sin allerede.
Han går i skogen. Han hører en lyd. Han snur seg etter lyden
og ser at det ene treet er et troll som kommer rett mot han.
Trollet er grønt, og har et øye som holder på å falle ut av ansiktet.
«Hjelp!» roper Kamil og løper. «Hjelp! Hjelp! Hjelp!» roper han.
Kamil kjenner at noen rister i ham. Er det trollet?
Nei, det er Alces. Kamil våkner og ser at Alces hjelper han.
«Våkn opp, Kamil,» sier Alces. «Ingenting er farlig!»
Ursus og Alces holder rundt han.
«Vi er her,» sier Ursus.
«Du er trygg,» sier Alces.
Kamil våkner og gråter. Han forteller dem om drømmen med trollet.
«Jeg skjønner godt at du blir redd når du har sånne drømmer,» sier Alces.
«Det ville jeg også blitt!»
«Hva kan vi gjøre?» spør Ursus. «La oss tenke!»
De tre vennene er helt stille en god stund. Kamil kjenner roen
ved å være våken og sammen med gode venner.
«Jeg har en idé!» sier Ursus. «Kamil, du liker å leke. Kan du prøve å leke?
Kan vi finne en lykkelig slutt på drømmen? At trollet kommer til deg,
og du sier ikke «Hjelp!». Du sier «Hei, vil du leke med meg?»
Hva tenker du om det?» sier Ursus.
«Men hvordan! Det høres vanskelig ut!» sier Alces.
«Kamil er modig!» sier Ursus. «Det opplevde vi dag! Jeg tror han klarer det.»
Kamil blir litt sjenert når Ursus sier han er modig.
«Ursus er smart og uredd,» tenker Kamil.
«Så godt å bli kjent med en slik venn.»
Alces har veldig røde øyne. «Stakkars Alces,» tenker Kamil.
«Hun er veldig trøtt. Hun holder seg våken for min skyld.
Jeg må prøve å få til dette.»
«Jeg kan en fin sang,» sier Alces og begynner å synge.
«Jeg rusler rundt i skogen min. Der er det fint og flott.
Og alle dyra liker meg. Det føles ganske godt.
Om bare noen timer er det endelig blitt helg,
og det er veldig bra for meg som er en elg,»
synger Alces med det trøtte ansiktet sitt.
Kamil kjenner trettheten komme. Han prøver å synge med,
men begge to er så trøtte at de faller i dyp søvn.
Kamil er i drømmen. Han løper i skogen. Så hører han en lyd,
snur seg og trollet kommer rett mot han. «Hei!» sier Kamil.
«ÆH?» sier trollet og viser fram de store tennene sine.
«Hei!!» roper Kamil. «H e i !» roper trollet.
Kamil får lyst til å løpe, men inne i drømmen tenker Kamil på Ursus.
At Ursus synes Kamil er modig.
«Vil du leke med meg?» spør Kamil. Trollet følger etter Kamil.
Så leker de. Kamil er fortsatt redd trollet, men vil ikke vise det til han.
Kamil smiler til trollet, og trollet ser på Kamil.
«Kva betyr hjelp?» sier trollet plutselig.
«Hjelp?» spør Kamil. «Ja, hjelp!» spør trollet.
Kamil kjenner at han blir ristet og vekket.
«Våkn opp, Kamil!» sier Alces. «Ingenting er farlig!»
«Vi er her,» sier Ursus.
«Du er trygg,» sier Alces.
«Åh! Dere vekket meg!» sier Kamil. «Hvorfor det?»
«Men du ropte om hjelp!» sier Alces.
«Jeg snakket med trollet. Han spurte hva hjelp betyr?»
«Vi hørte at du sa «hjelp!»» sier Ursus. «Vi trodde du var redd.
Men når jeg tenker etter, sa du «hjelp» med en rolig stemme.
Ikke skrikende som i sted! Jeg forstår.
Du snakket med trollet!» ler Ursus.
«Jeg klarte å si hei til trollet, så lekte vi, og så plutselig spurte han
hva hjelp betyr,» forteller Kamil.
«Men så bra!» sier Ursus. «Du klarte å snakke med trollet!
Du er veldig modig, Kamil!»
«Forstår ikke trollet ordet hjelp?» spør Alces.
«Jeg må sove igjen,» sier Kamil «Jeg må forklare trollet
hva jeg mente med å rope «hjelp». God natt!»
Alces ser litt forskrekket ut, men lukker øynene, hun også.
«God natt,» sier hun.
Kamil er i drømmen. Han løper i skogen. Han leter etter trollet.
Så hører han en lyd, snur seg og trollet kommer rett mot han.
«Hei!» sier Kamil. «H e i !» roper trollet.
«Jeg er her igjen. Du ville vite hva «hjelp» betyr, ikke sant?»
«J A!» roper trollet ivrig.
«Hjelp er noe jeg roper når jeg er redd,» sier Kamil.
Trollet tenker.
«Du kom løpende brått ut av skogen og så skummel ut,» sier Kamil.
«Du gjorde meg redd. Beklager, men jeg må si det som det er.» Kamil kjenner
det er litt flaut å fortelle trollet at han var redd.
«Men alt i orden. Vi leker sammen nå,» sier Kamil og smiler til trollet.
Langt borte hører Kamil at Alces og Ursus snakker sammen.
«Er det morgen nå? Allerede?» sier Alces.
«Ja, god morgen,» gjesper Ursus.
«Se Kamil sover så godt,» sier Alces.
«Ja! Så fint,» sier Ursus. «Men du, hva skal vi si til Gulo
om vi møter han i skogen i dag?»
Kamil holder på å våkne.
Han tenker at han gjerne vil snakke med Gulo selv.
Kamil vil si til Gulo at han ikke må skremme andre.
At de kan bli venner. «Jeg kan fortelle om marerittene mine
og om trollet?» tenker Kamil. «Kanskje Gulo forstår mer da.»
«God morgen alle sammen!» hører Kamil.
Det er stemmen til mammaen til Alces langt borte.
«God morgen» tenker han, men klarer ikke å åpne munnen for å si det.
Det kjennes så godt å ligge der, trygt mellom Ursus og Alces.
Men Alces rister i Kamil for å vekke han.
«God morgen,» svarer Kamil med øynene igjen.
–
Har dere lyst til å høre sangen som Alces synger?
Da kan dere høre den her:
Les mer om Veronica Salinas her
Se tegninger her