Kapittel 1

Sulten på skrekk

av Bjørn Arild Ersland

 

I mars 2021 vil vi legge ut til sammen fem kapitler i en sammenhengende høytlesingshistorie i Leseskogen. Her er første kapittel i historien.

 

Kapittel en

 

Hei! Jeg heter Grystein. Jeg er et spøkelse og jeg bor på Solgløtt leirskole.

Dette er et perfekt sted for skremming. De som bor her, lengter ofte hjem til foreldrene sine. Noen er så lettskremte at jeg nesten ikke tør å puste på dem. Jeg er likevel nødt til å skremme litt, for du vet vel at vi spøkelser spiser skrekk? Omtrent som en elbil må lades, må vi spøkelser ha skrekk for å skremme.

 

Det finnes to typer skrekk. Vanlig skrekk og skrikeskrekk. Vanlig skrekk er når blodet fryser til is, og de som blir skremt ikke får frem en lyd. Slik skrekk smaker omtrent som en tacofest, mens skrikeskrekk er som lørdagsgodt.

 

Nå for tiden er det helt perfekt å være spøkelse. Barn er livredde. De ser så mange skumle filmer og de spiller dataspill, og det gjør dem vettskremte for den minste ting. Før var det mye vanskeligere å være spøkelse. I vikingtiden for eksempel, var ikke folk redde for noen ting. Det var flere år hvor jeg ikke klarte å skremme et eneste barn, og jeg holdt på å dø av sult og kjedsomhet. Men det er heldigvis lenge siden. Nå spiser jeg skrikeskrekk hver lørdag.

 

Vanligvis er det ungdommer som bor her på leirstedet. Det er helt ok å skremme ungdommer, men barneskremming er mye morsommere. Ungdommer skal hele tiden bli kjærester og da kysser de, og det er ganske ekkelt. Når jeg ser at noen kysser gjør jeg meg usynlig, og så drar jeg opp t-skjortene deres. Jeg stryker fingrene mine over ryggene. Ha, ha! Da skriker de kjempehøyt og vips er det slutt på kyssingen. Jeg synes det er rart at de blir så redde. Fingrene mine er jo helt vanlige spøkelsesfingre, litt kalde og slimete, men ellers helt vanlige spøkelsesfingre.

 

I vinterferien bodde det en gjeng med småunger her på leirskolen. Det er de gøyeste jeg har skremt noensinne! Mange barn er virkelig dumme og rare. De som bodde her, gikk i tredje klasse. Tredjeklassinger er så små at de nesten ikke er født!

 

Da jeg så bussen med elevene nærme seg leirskolen, fløy jeg ned og gjemte meg på badet i kjelleren. Jeg kan et triks hvor jeg henger helt slapt på en knagg. Da ser jeg ut som et håndkle. Det er litt kjipt når noen tørker fingrene sine på meg, men stort sett går det bra.

 

Jeg hang der og var superslapp, og etter et lite minutt hørte jeg skritt i trappen. Kjelleren er kjempeskummel for småunger. Utenfor badet er det mange andre dører. Det hender jeg dytter forsiktig i dørene, og da skriker folk. Men denne gangen hang jeg helt stille på knaggen. Jeg turte ikke å puste, og våget nesten ikke å se.

 

Hun jeg skulle skremme stod og vasket hendene etter bussturen. Hun såpet seg inn, og det varme vannet gjorde at hun slappet helt av. Hun stirret i speilet, og jeg så at hun glemte seg bort. Uten en lyd løsnet jeg meg selv fra knaggen og fløy ut i rommet. I et lite sekund hang jeg i lufta bak henne. Hun så det lysegrønne ansiktet mitt og munnen som var halvåpen. Jeg visste ikke at et så lite barn kunne skrike så høyt! Det piper fortsatt i ørene mine. Jeg rakk ikke å gjøre noen ting. Skriket lød som om et jettfly hadde styrtet rett i dass! Hun løp opp trappene og ble borte. Foreldrene kom nok til leirskolen og hentet henne, det er det som skjer når jeg skremmer litt for skummelt. Men det var ikke meningen å være superskummel, jeg ville jo bare skremme litt.

 

Nå er jeg er nødt til å finne ut hva den bittelille jenta heter, og hvilken skole hun går på. Hun må få vite at jeg ikke er så farlig som jeg ser ut som.

 

Hvis du kan hjelpe meg blir jeg veldig glad.

Den livredde jenta hadde svart hår, grønne bukser, rød genser og en veldig skrikete munn.

 

Send alt du vet til

Spøkelset Grystein

Solgløtt Leirskole

1398 Skogen

 

 

  • Her kan du skrive inn hva dere synes om kapittelet. Vi sender tilbakemeldingene til forfatteren.

 

Alle tilbakemeldinger som sendes inn siste uka av februar og i løpet av mandag 1. mars, videresendes til forfatteren. Tegninger til konkurransen sendes inn fortløpende, men alle tegninger (til alle kapiteler) må sendes inn innen uka etter påske.

Les andre kapittel og mer om tiltaket her.

Les intervju med Bjørn Arild Ersland her.

Les mer om tegnekonkurransen her.

 

Se de flotte illustrasjonene til «Sulten på skrekk» i Kunst i Skolens digitale kunstrom HER