Bamsegrøsset

av Eldrid Johansen

 

Fra og med 28. august og frem til 25. september 2020 vil vi hver fredag legge ut et nytt kapittel i en sammenhengende høytlesingshistorie i Leseskogen. Her er første kapittel i historien.

 

Kapittel en

 

– Og der skal dere i andreklasse være på SFO.

Lærer Brage smiler bredt til klasse 2A i det han runder hjørnet og går mot den gamle skolebygningen.

– Hvorfor skal vi ikke være inne i hovedbygningen? spør Iram. – Sånn som før sommeren?

Hun snur seg mot Are med ansiktet trukket sammen i en krøllete grimase.

– Det lukter skikkelig støvete, råttent loft inne i det huset.

– Enig. Are rynker på nesa. – Det husker jeg fra Halloweenfeiringen i fjor. Selv om de voksne hadde pyntet huset og serverte godteri og kaker, luktet det skikkelig gammel oldemor.

– Slapp av, sier Brage som tydeligvis hørte hva både Iram og Are sa. – Vi brukte hele forrige uke på å rydde, vaske og male der inne. Den gamle skolestua er klargjort for dere, og er så god som ny!

– Og for å svare på spørsmålet ditt», fortsetter Brage og smiler mot Iram da han åpner døra, – så måtte huset tas i bruk. Med den sinnssyke farten skolen vokser, hadde vi ikke noe annet valg.

– Skolen vokser? spør Are. – En skole kan vel ikke vokse?

Brage ler.

– Nei, selvfølgelig ikke selve skolen. Innholdet i skolen. At skolen vokser er et uttrykk for at antall elever øker. Dere har vel merket hvor mange som har flyttet hit de siste årene? Mange flere barn blir født, og det blir stadig trangere i klassero …?

Brage avbryter seg selv, tar seg liksom i det.

– Vel, dere merker kanskje ikke forskjellen, flirer han. – For dere begynte jo her på Bjørnero i fjor. Men for oss som har vært på skolen noen år, skal jeg love dere at det merkes. Og jeg syns det er fint, jeg, fortsetter Brage, – fint å kunne gjenåpne den gamle skolestua. Det er for dumt at den bare har fått stå og forfalle.

 

Samtidig som Iram henger jakka på knaggen med navnet sitt, åpner hun neseborene på vidt gap. Hun sniffer ut i lufta for virkelig å kjenne etter.

– Det lukter bedre her nå, sier hun og snur seg mot Are som henger sekken sin på knaggen ved siden av. – Egentlig lukter det mest maling og frisk grønnsåpe.

– Og det ser faktisk dritkult ut, smiler Are da de går inn i hovedrommet. – Alle møblene, lekene, bøkene og spillene våre er jo her. Pluss masse nytt. Se det fine kjøkkenhjørnet, pluss-pluss bordet og den fulle legokassa!

– Bortsett fra den møllspiste bamsen.

Iram geiper mot en rufsete teddybjørn som sitter midt i den røde sofaen.

– Den ser skikkelig urgammel ut. Det ser ut som om den har levd i hundre år, minst.

 

Iram går mot bamsen. Jo nærmere hun kommer, jo sterkere er følelsen av at de gamle knappeøynene stirrer på henne, til slutt nesten gjennom henne. Hjertet til Iram slår raskt. Hun blunker hardt for å få vekk den ekle følelsen av at bamsen faktisk ser på henne, og får akkurat tak i bamsen før Brage kommer stormende forbi og napper den fra henne.

– Helt utrolig, gisper Brage og nistirrer på bamsen. – Hvordan har den skabbete, småskumle bamsen havnet her igjen?

– Igjen? En gysning farer gjennom kroppen til Iram.

Brage nikker sakte. Det høres ut som han snakker til seg selv da han sier:

– Jeg er bombesikker på at jeg stappet den langt nedi en svart søppelsekk før helga …

 

–

Hva vil skje videre i historien? Under kan du skrive inn barnas ideer til hvordan historien kan utvikle seg videre.

Alle tilbakemeldinger som sendes inn i løpet av fredag 28. august videresendes til forfatteren.

Klasser som sender inn idéer er samtidig med i trekningen av en bokpakke til klassen (forutsatt at vi kan kontakte læreren på epost).

 

[gravityform id=»118″ title=»false» description=»false» ajax=»true»]

 

Les kapittel to her.

Les mer om tiltaket her.

Les intervju med Eldrid Johansen her.